Fenomenal VM-innsats av Martin Roe: 12.plass på 8040!!!

Martin Roe har all grunn til å være stolt av sin glimrende innsats i 10-kampen, i sitt aller første verdensmesterskap for senior, i London 11-12.08.17. Poengsummen er hans nest høyeste noensinne, og plasseringen er Norges beste i 10-kamp i VM siden 1983!

2017-08-13
sf

Martin overbeviste allerede på 100m, der han var en sikker vinner av det tredje (og antatt nest beste) heatet av fire på 10.90 (-1.3). Da han satte sin eventyrlige kretsrekord i europacupen i spanske Monzón (01-02.07.17) på 8144 og kvalifiserte seg for VM-deltakelse, var han riktignok helt nede på perstangering 10.79, i -1.7. Marginene til konkurrentene i samme heat i London indikerte imidlertid at også dette var et sterkt løp.

Vindforholdene var bedre i de tre øvrige heatene, men Martin var likevel en god nr. 10 av 34 startende før lengdehoppingen tok til. Etter å ha sikret seg 7.06 (-0.1) i første hopp slo han skikkelig til i andre, med klubbrekordtangering 7.50 (+0.9), og også det tredje hoppet var riktig så bra: 7.45 (+0.3). Det holdt til en særdeles god 5.plass i lengde, og etter to øvelser var Martin på en flott 8.plass på 1818 poeng, 17 poeng mer enn i Monzón. Da var han til slutt bare 16 poeng bak Benjamin Jensens 18 år gamle norgesrekord på 8160, og denne var nå et naturlig mål.

Med like mange poeng på de åtte siste øvelsene i London som i Monzón ville Martin overta norgesrekorden. På veien mot de historiske 8144 støtte han råsterke 15.44 i kule. Nå begynte han med 14.66, fortsatte med 14.79 og presterte så en svært viktig forbedring i tredje og siste støt, til solide 15.22 - fjerde best av samtlige VM-tikjempere! Det ga avansement helt opp til 5.plass på 2621, tre poeng mer enn han hadde etter tre øvelser i europacupen.

Da hoppet han 1.92 i høyde, den første av de litt svakere øvelsene for Martin i 10-kampen. I London begynte han på 1.81, og tok deretter også 1.84, 1.87 og 1.90 i første, mens 1.93 gikk i andre. Martin var imidlertid helt oppe på 1.96 i Kladno (17.06.17), og det manglet ikke mye på at han tangerte denne utendørspersen nå. Sammenlagt hadde han da 3361, 12 poeng mer enn i Monzón, og, etter at han var 25. best i høydekonkurransen, lå han på en fin 10.plass.

På 400m fikk Martin skarp konkurranse, i det antatt tredje beste av de fire heatene, der han ble femtemann på gledelige 49.09 - hans nest beste til nå, en betydelig årsbesteforbedring fra 49.64, og bare ni hundredeler bak hans to år gamle pers. Med det var han 17. raskest på distansen totalt, og nr. 12 etter de fem fredagsøvelsene. Og det med hele 4218 poeng, 38 mer enn på samme tid i europacupen, så norgesrekorden levde åpenbart farlig.

Martin styrket stillingen ytterligere etter lørdagens første øvelse. Han gikk offensivt til verks på 110m hekk, der han spurtet inn til 4.plass i første heat på en flott ny klubbrekord 15.15 (-0.5)! Hans tidligere toppnotering, fra Kladno 18.06.17, var på 15.27 (+1.2), så dette var en ikke ubetydelig forbedring. Som fort kunne ha vært enda større, for vinden snudde raskt og var +1.2 i neste heat. Med de forholdene kunne Martin kanskje ha sett 14-tallet.

Martin var rangert som svakest av alle de 27 tikjemperne som startet på korthekken, men løp nå raskere enn fire av konkurrentene. Tre andre (bl.a. to i toppheatet) fikk dessuten ikke tellende resultat på korthekken, og Martin avanserte dermed faktisk til 10.plass etter seks øvelser. Og nå så det veldig lyst ut i poengregnskapet. I Monzón presterte han 15.37 (+0.3) og hadde da 4985 poeng, nå var han helt oppe i 5049!

I fjorårets EM i Amsterdam var Martin best av samtlige tikjempere i diskos, som også nå skulle være en av hans aller sterkeste øvelser. Det begynte imidlertid ganske så nervepirrende i London, med miss og 40.06 i første kast. Til tross for det var han tøff nok til å gå i ringen og trykke skikkelig til i andre, med særdeles oppmuntrende 48.24 som resultat. Også tredjekastet var det bra fart i, men diskosen smalt dessverre i den ene stangen på buret. Likevel oppnådde han sitt tredje beste konkurranseresultat i øvelsen noensinne, halvmeteren bedre enn i Amsterdam. Bare to av VM-tikjemperne maktet å overgå 48.24, og Martin avanserte til 8.plass.

Bare én gang tidligere har han kastet lengre i en 10-kamp - nettopp i Monzón, da han satte 49.19-persen. Da hadde han 5839 poeng etter syv øvelser, nå stod han med hele 5883 og lå da 44 poeng foran sin kretsrekord - et godt utgangspunkt i forhold til å kunne overta norgesrekorden.

I alle utendørssesongens tre stavkonkurranser før VM klarte Martin 4.50. Nå gikk han over både 4.00, 4.20, 4.30, 4.40 og, igjen, 4.50 i første, og vi hadde et håp om at han skulle kunne tangere fjorårspersen på 4.60 og sikre seg verdifulle plusspoeng. Men det gikk dessverre ikke, og da lå han fortsatt 44 poeng over sitt rekordskjema etter åtte øvelser, på 6643. Og etter 19.plassen i stav var han fortsatt såpass høyt oppe som nr. 11 sammenlagt.

Rekordskjemaet så imidlertid utfordrende ut for den niende øvelsen. I europacupen smelte jo Martin til med sitt beste kast i en 10-kamp noen gang, hele 66.13, hans lengste siden 66.72-persen under hoved-NM i Byrkjelo i 2011. Men også spydkastingen i Kladno var avgjort lovende (63.65), og formen hadde virket å være svært bra nå, gjennom de åtte første øvelsene. Så alt lå til rette for at Martin skulle prestere bra i spyd igjen, helt til uhellet var ute, da han pådro seg en triceps-skade i siste oppvarmingskast.

Og da er det vanskelig, for ikke å si umulig, å få ut sitt beste i en så tøff og brutal øvelse som spyd. Martin forsøkte, og kastet tre jevne kast, 57.38, 58.30 og 58.29. Det ga 12.plass, både i spyd og sammenlagt, men dessverre langt fra på den poengsummen han ville hatt uten skaden. Nå hadde han 7355, 74 mindre en i europacupen, da han løp en god 1500m på 4:34.60, 2.29 bak 2013-persen.

Skulle han perse i 10-kampen, måtte han perse kraftig på 1500m, til 4:23.25, mens han trengte 4:20.89 for å overgå norgesrekorden. Det ble selvsagt for hardt. Martin kjempet seg imidlertid inn til hederlige 4:39.24, og var da nr. 13 i mål av de 20 som startet på 1500m og dermed fullførte 10-kampen. Samtidig klarte han å forsvare sin sterke 12.plass, til tross for at skaden i armen nok hemmet han noe også i avslutningsøvelsen.

Da det aller første verdensmesterskapet i enkeltøvelser ble arrangert, i Helsinki i 1983, ble Trond Skramstad nr. 11 i 10-kamp, Norges beste VM-plassering (for senior) i denne disiplinen til nå. I canadiske Edmonton, 18 år senere, ble Benjamin Jensen nr. 14, på 8090, den høyeste poengsum som en nordmann har oppnådd i 10-kamp i et senior-VM. Uten skade ville Martin sannsynligvis ha overtatt begge disse rekordene, og da hadde han også hatt en god mulighet på den mest ettertraktede rekorden som var innen rekkevidde - Benjamin Jensens 8160, noe som i så fall ville gitt ham en superb 9.plass.

Men uansett - Martins innsats, resultater, poengsum og plassering er fantastisk bra! Han har nå gjennomført 10-kampen i to store internasjonale seniormesterskap (11.plassen i fjorårets EM var også flotte saker) på strålende vis, og til neste år er det EM igjen. Går alt bra, er Martin å regne med da også. Kanskje enda litt høyere oppe på resultatlisten - og forhåpentligvis også med en norsk rekord eller to å vise til, i løpet av sesongen!

- Link til resultatside for VM i London 04-13.08.17.

Kalender

November
MTOTFLS
303112345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930123

Aktiviteter

06.12.2017
Frikarusellen løp nr.3

19:00 - 20:00

Espeland idrettsplass